Walk the talk

I forrige innlegg skrev jeg om det å gjøre avledningsmanøver hver gang man føler at man ikke klarer å kjenne på følelsenen sine og har lyst til å flykte fra dem. Jeg skrev også litt om hvordan man kan få bukt med følelsene sine, f eks ved å skrive om de, eller ta dem ut på andre måter. 

Blogginnlegget skrev jeg til eventuelle lesere, men like mye til meg selv. Det var godt å få det ut «på papiret» slik. Det hjelper å skrive om ting, for da prosesser man tankene sine på en helt annen måte. Det som skjedde var at alt det innlysende (som jeg blogget om) sank litt mere inn hos meg, og det ble med ett lettere å gjennomføre rådene selv.

Jeg hadde lyst til å dele ett resultat av en av mine avledningsmanøver her i dette innlegget, men først har jeg lyst til å fortelle litt om da jeg var hos coach forrige uke. 

Fredag morgen gruet jeg meg faktisk såpass til coaching at jeg kapitulerte og fant sengen! Jeg flyktet inn under dyna og lot søvnen ta med med til tryggere steder i noen timer. Dette var ikke noe jeg hadde lyst til å bekjempe, jeg bare lot det skje. Det merkelige er at når jeg ligger i senga og slapper av før jeg sovner, kjenner jeg hvordan kroppen jobber for å restiturere seg, -og den jobbet hardt den dagen. Så kanskje jeg var litt sliten tross alt?

Timen hos coach gikk over all forventning, men jeg ble også veldig overrasket over meg selv, for det viste seg at utgangspunktet vi måtte jobbe med, var noe helt annet enn jeg hadde forventet. Jeg fikk oppgaver utifra det, og de oppgavene gikk blant annet ut på å prate med en person, og å skrive om visse opplevelser som jeg ikke har kommet meg over. 

Samtalen med personen (oppg 1) gikk supert og jeg fikk meg noen overraskelser der også. Skriveoppgaven også (oppg 2), overrasket meg. Jeg husket mer fra hendelsene enn jeg hadde trodd, og jeg oppdaget at jeg hadde bagatellisert hele greia. I tillegg brukte jeg setningen «Hva er sannheten om…» i denne skriveterapien, og da kom det frem mye rart.

Min oppdagelse er at det å skrive ut om de vonde følelsene og opplevelsene er utrolig greit! Selv skrev jeg på Macbooken min, så det var ingen ark å rive ut for å brenne, krølle eller kaste, men jeg kjente ikke behov for det. Det hjalp stort bare å få «tømt meg», og dersom jeg ikke vil at det jeg har skrevet skal være noe varig, kan jeg alltids slette det. 

Jeg har kjent på overskudd og godt humør de siste dagene. Klart jeg er litt sliten av og til også, men alt i alt tror jeg virkelig at dette med å trene mentalt og å gå til coaching kanskje kan være greia mi for å komme meg videre i livet, bli friskere og å oppnå det jeg ønsker. 

Så over til min avledningmanøver.

Forrige uke involverte en av dem fotografering og testing av lysanlegget mitt. Der også fikk jeg noen overaskelser, så jeg er nødt til å trene mer på dette. Men resultatet ble iallefall noen herlige bilder av pelsbarna mine Nemi og Nikita. 🙂

Har du noen avledningsmanøvre når du kjenner på vonde følelser? 

Ha en flott påske!

Facebook Comments

herlige kommentarer =)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *