Ta ansvar for egen helse – ved å faste?

Hadde noen sagt til meg at jeg en gang kom til å faste, hadde jeg sett på dem med ett ganske så oppgitt blikk og tenkt: «Har det tilta for deg nå?? Jeg er trossalt sylslank fra før av, så hva skulle vitsen med dét være??».

Nå har pipa derimot fått en ny tone, og jeg er allerede halvveis ut i min lille fasteperiode. For det viser seg nemlig å være mange helsemessige fordeler ved det å faste. Det handler ikke bare om å gå ned i vekt.

Kronisk magetrøbbel fører til livsstilssykdommer

Nå er det ikke sikkert at innholdet på nettsiden min hittil har gitt deg noen hint om at jeg er veldig opptatt av mage og tarm, men tro meg, det er jeg. Og det har sine grunner. Etter å ha fått beskjeden om at jeg var godt på vei til å utvikle cøliaki, og at jeg også hadde LGS (Leaky Gut Syndrom), har jeg gått gjennom en enorm omveltning i kostholdet mitt, ved å først kutte ut all gluten, for deretter å utelukke laktose, egg, mais og hvitløk. I tillegg reduserte jeg sukkerinntaket nesten så godt som 100%, og jeg har også kuttet sterkt ned på inntak av kaffe.

LGS (som jeg ønsker å skrive litt mer forklarende om i ett annet blogginnlegg etterhvert) kan føre til tilstander som blant annet Fibromyalgi og ME/CFS. Jeg er allerede diagnosert med FM, og skal etterhvert til utredning ang ME/CFS. Med andre ord så vet jeg godt hvordan det er å ha muskel- og leddsmerter, dårlig konsentrasjon og dårlig hukommelse, hjernetåke, føle seg full eller bakfull, være kraftløs og ha lite energi, slite med lyd- og lysømfintlighet, å stadig måtte lete etter ord, tenke sakte, og å nesten ikke ha ett sosialt liv. Jeg har vært mye sengeliggende, og til tider vært ganske ensom. Livskvaliteten er enormt lav, og som så mange andre ME/CFS-pasienter er jeg stadig på let etter noe som kan gjøre meg frisk. Nyere forskning viser til at det er en klar sammenheng mellom ME/CFS, Fibromyalgi osv med endringer i tarmfloraen, og det er ett faktum at de fleste med disse lidelsene har mye problemer med magen. Så for meg føles det helt naturlig å fokusere på tarmhelse for å slik redde mikrobionismen i tarmen, få tarmveggen hel, og dermed bli frisk og rask igjen.

Ta grep om egen helse!

Det kan godt hende at det hadde vært mye enklere å bare legge seg ned og vente på en kur for ME og FM, men jeg er ikke typen til å gjøre det. Jeg kommer til å lete til jeg finner løsningen, og når det er så logisk at tarmhelsen er viktig og relevant, er jeg villig til å gjøre en enorm innsats for å få den bedringen jeg ønsker.

For en brødelsker med null interesse og evne for matlaging var det ikke lett å skulle kutte ut gluten fra kostholdet. Men jeg utelot likevel alt det jeg allerede har nevnt ovenfor, og gikk over til gluten- og laktosefri diett. Eggeomeletten jeg elsket så høyt måtte også utelukkes, pga proteinintoleranse.

Det første året med kostholdsendring merket jeg en ganske tydelig positiv virkning på mage/tarm ved at jeg ikke lenger hadde oppblåst gravidmage etter hvert måltid, og at jeg endelig slapp unna hard mage. I tillegg merket jeg at konsentrasjonen økte slik at jeg endelig kunne lese i timesvis uten å måtte lese noe på nytt igjen. Dette er en enorm forskjell for en som alltid har måttet lese samme avsnitt ti ganger for bare å få med seg ett par ord. Jeg har også blitt mer rolig i hodet (med andre ord så har ADHD´en min roet seg ned), og jeg har fått redusert katastrofetankene betraktelig (jepp, jeg har også bokstavene PTSD).

Men det å utelukke det ene etter det andre, var ikke nok for kroppen min. Jeg måtte gå ett hakk videre, og slutte å ty til alle glutenfrie ferdigprodukter. De ga meg ikke nok næring til at jeg skulle få økt energi, og i tillegg la jeg på meg (ikke at det var noen krise, siden jeg alltid har vært ganske tynn og godt kan legge endel på meg, -men det er interessant å legge merke til at glutenfrie produkter ikke gjør deg slankere. Heller tvert om. Mer om det senere, -kanskje.)

filippinene

(Her er jeg på ferie i Filippinene, -med en bitteliten kulemage som jeg faktisk holder inne i anledning fotografering. Hehe..:)….)

Verdifulle eksperimenter med kosthold

Deretter fulgte en ganske interessant periode der jeg fokuserte på en bok om LavFodMap for å ha tilgang på oppskrifter og å kunne utvide horisonten min når det kommer til matlaging. Jeg har som nevnt aldri hatt noen interesse for matlaging, og jeg kunne se på hele greia som fullstendig overveldende og provoserende. Men det siste året har jeg virkelig fått øynene opp for god mat, og jeg kan nå skryte av å ha laget mange, gode, herlige retter. 🙂

skjermbilde-2016-09-27-kl-19-08-53

(screenshot fra FBprofilen min)

Matlaging ble etterhvert gøy, og jeg tok meg selv i spørre mann og barn «Er dere sultne?? Er det noe jeg kan lage til dere??». For meg er dette utrolig morsomt, for jeg har alltid hatet og gruet meg for setningen «Hva er det til middag?». I år har jeg derimot gledet meg til hvert måltid! Hvem skulle trodd dét om meg! Bonusen er at jeg også oppnådde en enorm mestringsfølelse, som jeg virkelig kunne vokse på!

Ved å tilføre nye ting til kostholdet, og minimere inntak av glutenfrie produkter som f eks knekkebrød og chiabattaer, fikk jeg etterhvert den etterlengtede energien. Men kun i perioder. Disse periodene berodde på hva slags dagsform jeg var i. Med ME er det dessverre slik at man kan komme inn i lange perioder der man er sengeliggende, og det var slik jeg hadde det det første halvåret av 2016. Det er veldig krevene å skulle tenke kosthold og å tilberede mat fra bunnen av når man så vidt det er orker å stå oppreist ved komfyren.

Så jeg tok ett valg. Den nesten GODE dagen jeg hadde, skulle jeg prioritere å lage god og sunn mat (istedet for å gyve løs på alt jeg følte jeg måtte, burde, ønsket å gjøre, mens jeg endelig var i form til det), og deretter forsøke å holde flyten.

Jeg klarte det!

I litt over en mnd. I denne gode perioden hadde jeg nesten normalt med energi, og jeg kunne endelig være sosial. Sommerferien ble praktisk talt reddet inn da jeg endelig orket å spille kort med unga, orket å løpe på stranda sammen med dem, orket å spøke med dem, og orket en bobiferie sammen med dem og mammaen min oppover i Norges land. Jeg kokkelerte all mat på egenhånd, og alltid fra bunnen av. Det som er litt interessant her, er at jeg spiste store, varme måltider med kjøtt i tillegg til salat/grønnsaker 4-5 ganger daglig, -og jeg la ikke på meg. Jeg forble slank, uten å bli tynnere. Men det beste var at jeg hadde jevn energi og godt humør.

skjermbilde-2016-09-27-kl-19-44-48

(Meg i sommer, på de Helhetlige Helsedagene)

Men så var det noe som veltet hele greia av pinnen, og jeg falt ka-bonk til sengs igjen. (Dette er ett innlegg i seg selv, med tema psyke og påvirkning.)

Viktig å holde koken

Jeg har nylig startet å lese en bok der forfatteren definerer ordet «Excellence» slik: «Consistently Reproduce Great Results On Demand». Det første ordet sier ALT. «Consistently«.

Dette ordet gjelder så absolutt når det kommer til kosthold også. Og trening. Og det mentale. Alt dette er ferskvare. Det nytter ikke å holde på en liten stund, for så å slutte når man har oppnådd resultatet. En må fortsette i det uendelige for å oppnå og vedlikeholde suksess, og etterhvert vil en oppnå det å «Consistently Reproduce Great Results On Demand Unconsciously and Automatically.» 

Jeg lot meg vippe av pinnen og ga meg før jeg var kommet til «Unconsciously and Automatically.» Så jeg ble dårlig igjen. Og da mistet jeg motet. Jeg ble motløs og lei, følte at ingenting hjalp lenger, ga opp og ble selvdestruktiv. Jeg skeiet ut ved å av og til spise en sjokolade, en vaffel med gluten i, kakestykker på slektstreff, ett pizzastykke med glutenholdig bunn, kose meg med laktosefri is (mye melkeproteiner der gitt), drikke litt cola, eller smøre ett tjukt lag med sjokade på den glutenfrie skiva. Det var fortsatt sjelden, og «nesten ingenting», men det utgjorde en forskjell.

Først skeiet jeg ut fordi jeg hadde fått vite at jeg ikke lenger hadde en cøliakilignende tilstand, og at tarmen nå var tett, så jeg «unnet meg» noe godt av og til, samtidig som jeg fortsatte å holde på dietten min. Men da jeg fikk en psykisk knekk raste alt sammen, og da klinte selvdestruktiviteten til for fullt.

Magen returnerte til VOND igjen, psyken hang med slik den logisk nok gjør siden tarm og hjerne kommuniserer, -og humøret dalte.

Da jeg for noen uker siden var hos behandleren min (som i sommer fortalte meg den gode nyheten om at tarmen da var tett, og at den cøliakilignende tilstanden var borte), -måtte hun dessverre meddele at jeg hadde returnert til å få lekk tarm (LGS) igjen, og hun måtte også behandle tarmen min for den cøliakilignende tilstanden som nå så ut til å være tilbake.

En overfølsom mage med høyt energiforbruk

Så nå er jeg så og si tilbake til scratch. Det positive er at jeg har blitt OBS på hva ens tankegang og negativ påvirkning utenfra har å si for ens fremgang, samt at jeg har innsett at magen min faktisk foretrekker lettfordøyd mat. Den sliter med å fordøye tung mat.

Da Helsemagasinet kom med ett helt nummer med FASTE som tema, ble jeg veldig fasinert og kastet meg bokstavelig talt over artiklene. Artiklene i dette magasinet informerte på en ganske helhetlig måte om hvordan det er helt naturlig for mennesket (og dyra) å faste, med henvisninger tilbake i historien, hva det er som skjer i kroppen, hvordan man går fram når man faster, og hvordan man avslutter faste. (Jeg kan virkelig anbefale alle å lese denne utgaven av Helsemagasinet. Nr 5 2016). 

skjermbilde-2016-09-27-kl-21-00-34

Ganske raskt så jeg sammenhengen mellom min manglende energi og kostholdet. Det er nå helt logisk for meg at mage/tarm trenger en pause fra det å fordøye den kontinuerlige tilførselen av mat som jeg gafler i meg. Jeg forstår også bedre nå, hvorfor jeg kan bli så utrolig dårlig og energiløs etter å ha spist (enkelte type måltider), og jeg skjønner at kroppen bruker utrolig mye energi på å fordøye maten. Kanskje er det dit energien min tar veien?

Etter noen googlesøk kom jeg også over artikler der ME/CFS ble omtalt i sammenheng med faste. Noen skal ha blitt friske etter å ha fastet. Med tanke på at faste gjør at kroppen renser seg selv, da både i tarmen og ellers i kroppen, syns jeg ikke dette er så rart. ME/CFS og Fibromyalgi er begge to tilstander som tyder på voldsomme indre ubalanser i systemet.

Fordeler ved å faste

Alle mennesker har utrolig mye «dritt» i kroppen sin. Det være seg bakterier, sopp, virus, giftstoffer fra antibiotikakurer, pencillin og andre legemidler, rester fra sprøytemidler, kjemikalier fra f eks plastemballasje, kunstige erstatningsmidler i maten, osv. Vi kan også ha ubalanser mellom vitaminer og mineraler. Noen har sterke allergier eller kreft. Det er vist til flere tilfeller der kreftpasienter har hatt fordeler ved å faste i opptil 40 dager, sikkert fordi kreftceller nærer seg på det vi spiser, eksempelsvis sukker, -og uten matinntak får kreftcellene rett og slett ikke «mat».

Se på denne artikkelen om faste for litt info..:) Jeg orker ikke utdype alt dette nå.

Når kroppen får faste, får den tid til å hanskes med all denne «dritten». På en helt naturlig måte rensker den opp og tærer på det som holder oss syke, og på underbart vis leger kroppen seg selv under prosessen.

Så det er ikke bare de som er overvektige som har godt av å faste. De har bare litt mere å tære på..:) Selv har jeg ikke så mye å tære på, så jeg tør ikke faste mere enn 3 dager i første omgang. Jeg er veldig nysjerrig på hva utfallet kan bli for meg når fasteperioden er over! Vil jeg komme til å bli klarere i toppen og få mere energi?? Det er iallefall helt klart verdt ett forsøk.

Det neste innlegget mitt vil handle om min første dag med fasting. 🙂

Facebook Comments

herlige kommentarer =)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *