Sultfølelsen stanger i bowlingballhodet

Da jeg våknet idag, hadde jeg fortsatt god motivasjon, og en ståltro på at min andre dag med faste skulle bli piece of cake. Men det tok jeg litt feil.

Utfordringene stod i kø

Allerede kl 09:00 kjente jeg at jeg hadde litt mere vondt i hodet, og i tillegg kjente jeg smerter i nakken. Nakken var egentlig verst. Sultfølelsen meldte også sin ankomst, og i frykt for å kjenne ytterligere på den, snek jeg til meg den siste lakris-OI’en jeg hadde.

Den gode nyheten er at magen endelig var klar til å levere litt. Det var merkelig å oppdage at det i det hele tatt var noe igjen i magen etter å ikke ha spist noe på så lenge! Men det var godt å se at systemet fortsatt fungerte, hehe..:)

Da klokka nærmet seg 09:30 følte jeg meg «rar», men nok en gang innså jeg at dette er noe jeg er vant til. Det å føle meg svimete, full og/eller bakfull er slettes ikke unormalt, så jeg klarte ikke bli enig med meg selv om dette var mine vanlige symptomer eller fastesymptomer.

Jeg kjente på en motløshet og var så uggen at jeg nesten begynte å leke med tanken om å avbryte oppdraget, men hva ville jeg vært da? En karakterløs person uten selvdisiplin! Det er iallefall slik jeg ser det.. Så jeg valgte å distrahere meg selv igjen ved å sove, og da jeg våknet igjen satte jeg på filmen Kill Bill (av alle ting! Jeg som egentlig ikke takler å se vold og blod og gørr..!). 

Da alarmen gikk om at jeg skulle i samtale om en time, tok jeg en rask avgjørelse på at det ikke var noe lurt å dra noe sted. Kroppen var mildt sagt i svime, så jeg valgte å holde sengen. Men jeg hoppet såklart opp og sminket meg slik at sønnene mine ikke skulle bli skremt da de så meg igjen..:P

Vær sterk, hold ut!

Da unga kom hjem fra skolen, føltes hodet mitt som en stor bowlingball balanserende på en liten stake. Pliktskyldig innrømte jeg for gutta at jeg hadde stjålet en kjærlighetpåpinne fra dem, med den innlysende grunnen at jeg bare hadde hatt så veldig lyst på noe som SMAKTE noe. Eldstemann mente at jeg da hadde brutt fasten, men jeg svarte tverr at det hadde jeg IKKE. Jeg hadde da trossalt bare suttet på den, uten å tygge. Så da gjelder det vel ikke. 😛

Jeg lagde meg en halv kopp koffeinfri kaffe, og nøt den mens unga skravla i vei.

Begge to var sultne og ville ha pølser. Men i kjøleskapet var det bare én pølse. I tillegg hadde eldstemann ett sterkt ønske om at vi kunne dra å hente RCbilen hans som endelig var blitt reparert. Siden vi trengte påfyll i kjøleskapet, og han hadde ventet så lenge på at bilen skulle bli fiksa, ble jeg enig med dem om å ta en liten kjøretur. Men ikke uten å først ha evaluert om det var trygt. Jeg hadde trossalt ikke spist på veldig lenge og ville være sikker på at jeg ikke var for svimete.

Turen gikk helt fint. Vi hentet RCbilen og svingte etterpå innom Libris for å kjøpe påfyll til noen blyanter (fylleblyfanter? hihi). Jeg stod og gjespet så høyt at den ene butikkeieren bemerket det. Eldstemann utbasunerte «Mamma driver og FASTER, sjønner du!», og jeg stålsatte meg for å bli konfrontert. Men denne dama hadde ingen innvendinger mot slikt. Hun fortalte heller ivrig om egne erfaringer med lignende, og fortalte om grønnsaksjuicer o.l. Vi fikk en hyggelig, liten samtale. =)

Videre hastet jeg inn på Biblioteket for å låne flere filmer jeg kan distrahere meg selv med, og da kjente jeg stolt på at kroppen klarte å bevege seg ganske fort, trass i at jeg hadde utrolig vondt i hode og nakke. Etterpå handlet vi litt mat, og hele tiden kjente jeg på skallebank og vondt nakke. Men jeg holdt ut.

Da vi kom hjem, orket jeg derimot ikke mer. Jeg snublet baklengs opp i senga og ble der.

Dagens redning

Da begge gutta mine hadde fått i seg pølsene, var det tid for lekser.

Å halve måne, LEKSER.

Også når jeg var i såpass dårlig forfatning som det jeg var der og da.

Nå er det heldigvis slik at eldstemann kan velge selv når han skal gjøre leksene, bare de er gjort innen fredag, så da jeg ikke klarte å tenke ut svar på oppgavene hans, ble vi enige om å ta det en av de kommende dagene istedet.

Leksene til minsten derimot, kan ikke utsettes, og gutten trenger oppfølging og mye motivering for å komme seg gjennom dette overveldende og uovervinnelige.

Omtrent da han hadde startet med å finne frem leksene, hadde jeg nettopp lest litt om hva det egentlig er som foregår når man er i dag nummer to av fasten. Jeg hadde nemlig begynt å gi opp. Jeg hadde begynt å føle at dette med faste bare var tull, og jeg var bortimot klar til å kaste inn håndkleet før jeg tilfeldigvis googlesnublet over ett blogginnlegg skrevet av en gammel bekjent(!). Verden er ikke stor! Med litt mer info på plass, kjente jeg pågangsmotet komme litt tilbake, og én ting var iallefall klart: jeg gadd ikke å utsette leksene til guttungen. De måtte gjøres med en gang, -skallebank eller ei.

Men jeg hadde det virkelig vondt. Det var da jeg kom til å tenke på at jeg hadde sendt avgårde en melding før jeg dro avgårde med unga, der jeg spurte om det var greit å drikke E9 mens man faster. Svaret var heldigvis positivt, så nå blandet jeg meg en E9 og gledet meg til å få litt energi igjen.

Synergys E9 inneholder vitaminer og naturlige koffeinkilder, som gir økt utholdenhet samtidig som det støtter en sunn livsstil. Jeg opplever at jeg i tillegg blir i mye bedre humør når jeg har drukket E9, og tro meg, det trengte jeg nå som jeg skulle gå til verks som leksehjelp!!

*gi meg styrke*

Men jeg regnet ikke med at E9´en skulle hjelpe meg med den økende hodepinen og smerten i nakken. Det var nesten uutholdelig! Jeg vurderte å ta smertestillende, men tenkte at det sikkert ikke var spesielt bra på tom mage. Så da var det godt å ha ett reddende hjelpemiddel til, nemlig fersk Tigerbalsam rett fra Filippinene..:)

bilde-27-09-2016-18-22-05

Dermed satt vi der, mor og sønn i en campingvogn osende av tigerbalsam, og cruiset gjennom leksene. Det var såklart noen humper i veien, men humøret var nok en gang på topp etterhvert som både E9 og tigerbalsam slo til.

Lenge leve distraksjoner!

Da leksene var ferdig, fikk gutta en bolle is hver, og forsvant for å spille tv-spill. Selv valgte jeg å  distrahere meg selv ved å starte på blogginnlegget som introduserer omverdenen for at jeg startet å faste. Og her har jeg igrunn sittet siden. Uten å måtte bryte av fordi jeg er sulten og må spise. Jeg har ikke engang behøvd å lage mat til de andre, siden mannen min kom hjem ferdig mett. 🙂

Det har vært godt å skrive igjen. Og merkelig nok fungerer skrivingen utrolig godt. Det er ofte jeg sliter med å finne ord, omformulerer meg gjentatte ganger, og går over for å rette på det jeg har skrevet hele tiden underveis. Men denne gangen har jeg altså klart å la TRE blogginnlegg strømme ut gjennom fingertuppene uten problemer. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er merkelig klar i toppen, trass i at jeg ikke har spist på minst 48 timer. Og motivasjonen er på plass igjen. Jeg er nå veldig spent på hvordan morgendagen blir. Min siste dag med faste.

Dagens inntak:

  • To Proargi9 blandet med vann
  • Enda mere vann
  • Én bitteliten OI lakrispastill
  • En kjærlighetpåpinne
  • En halv kopp koffeinfri kaffe
  • En E9 blandet med vann

Hva kan jeg si om dagens inntak? Jeg føler meg litt skamfull over å ha tatt den kjærlighetpåpinnen, og jeg syndet nok litt da jeg suttet på den lille pastillen, men hjelpesmeiien da, jeg har da ikke tråkka sååå langt utenfor grensene for hva man kaller fasting. =) Idag har fristelsen vært STOR både på å gi opp og det å kaste i seg flere fristelser, men jeg har ikke ønsket å gi tarmen mere jobb nå som den egentlig skal hvile, og likevel klart å holde ut. Nok en stjerne i selvdisiplinboka!

E9 var helt klart en reddende engel på ettermiddag og kveld. Det hjalp mye å få litt overskudd igjen, og at humøret tok seg opp samtidig. Og hjelpes meg, -hva skulle jeg gjort uten tigerbalsamen idag???

Jeg er godt fornøyd med dagen. 🙂 Jeg overlevde! Og nå er det bare 20 timer og 37minutter igjen til jeg kan spise igjen! Siden det allerede er natt, kan jeg nå legge meg og «redusere» dette med ca 7 timer ved å distrahere meg meg selv med søvn. Og da skal jeg nok klare å fullføre fasten frem til onsdagskveld.

bilde-28-09-2016-00-22-34

Eller hvem vet…? Kanskje jeg drøyer med å spise før torsdag morgen? Kroppen har da ikke vondt av å få én natt ekstra med pause for tarmen.

Det får tiden vise. Hvor desperat etter mat vil jeg komme til å være i løpet av onsdagen, min tredje og siste fastedag? Følg med i neste innlegg for å finne ut hvordan det har gått!

Facebook Comments

herlige kommentarer =)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *