Sengeliggende mor, -bra læring for barna

Tittei der ute! 

I dag tenkte jeg at jeg rett og slett skulle dele bloggen min på egen facebookside, -og det gjorde jeg. Jeg bare hoppet ut i det. Så idag kan det hende at noen faktisk stikker innom denne forsømte bloggen og snoker litt, og selv om det gjør meg bittelitt redd, så tenker jeg at det ikke er noen grunn til å skulle frykte det likevel. Jeg har da alltid vært åpen om hva jeg sliter med! Og nå er det ikke slik at alle disse bokstavene mine er hogget i stein heller da. Jeg har allerde gjort mye for å viske de ut, og jeg er godt på vei sådan. Så fortvil ikke, dersom du tror at jeg er helt skrudd og ikke makter livet, -for joda, JEG KLARER MEG HELT SUPERT. 🙂

Jeg har den siste tiden tatt meg selv i at jeg har begynt å blogge litt oppi hjernen min igjen. Det vil si at jeg tenker som om at jeg blogger et nytt innlegg der og da, on-the-go, mens jeg er ute på tur og driver med noe helt annet. Det er åresvis siden jeg sist hadde det slik sist, og det tar jeg som et godt tegn! Kanskje er Mille på vei tilbake til bloggerverden for fullt? 

Men nå får jeg kanskje komme til sakens kjerne i dette innlegget

Det positive ved å ha vært en sengeliggende mor

Det jeg egentlig hadde på hjertet i dag var dette med hvordan barn kan takle sykdommen til mor eller far. Jeg har selv vært fullstendig sengeliggende i perioder, og det er klart det har vært litt vanskelig for unga mine å forstå og takle det. Det var faktisk så ille en periode at en gang de kom hjem fra skolen, sa de til meg at de trodde jeg var død, for jeg så jo sånn ut. Det verker litt i mammahjertet når jeg tenker på det der. Og hjelpes meg, det må ha verket i de store hjertene i de små kroppene deres da de sa det.

Men så kom jeg på det istad, at det er da ikke bare utelukkende negativt at jeg har vært så dårlig. Barna mine har lært seg både omsorg, empati og forståelse oppi det hele, og jeg har vært flink til å informere dem om hva som kan ha vært medvirkende årsak i at jeg ble liggende der som et slakt. 

Barna mine har fått lære om stress, og hvor farlig dette kan være for helsen. Det er klart at stress ikke er utelukkende negativt, men sånn over lang tid og i et slikt høyt tempo som det jeg alltid har holdt, er det IKKE bra. Jeg lærer derfor barna mine at det er viktig å prioritere tiden rett og legge opp tiden vi har til rådighet slik at de kan unngå å stresse. For det er slettes ikke godt å kjenne på stress. Som ungdom løp jeg ofte for å rekke bussen, skolen, pianotimen, osv. Er det ikke mye mer deilig å ha god tid og kunne ta det rolig? Det er iallefall det jeg selv kjenner på nå. Det er så utrolig digg å slippe å føle på at man alltid er for sent ute, og at man må iverksette hele kroppen for å klare å rekke ting man skal til. Jeg er SÅ ferdig med en sånn livsstil. Og det faktum at jeg nå skyr dette som pesten, er en av grunnene til at jeg nå endelig begynner å bli frisk igjen.

Sammen med det å unngå stress, lærer jeg barna mine å sette grenser for seg selv og andre. Det er nødvendigvis ikke ett tema jeg snakker direkte med dem om, men de er med på min reise der jeg selv tar dette i bruk, og de får høre meg reflekterer høylytt om det. «Nå var jeg flink som sa nei til å bli med på dette, og det til og med uten å forklare hvorfor» kan jeg for eksempel si foran unga mine. Jeg syns det er viktig at de lærer at det er greit å si ifra, for vi skal ikke være nødt til å strekke til på alle punkter i livet. Gutter er kanskje flinkere til å si nei, og også til å gi litt f… i hva andre mener, men likevel et viktig punkt å ha med videre i livet syns jeg.

Jeg lærer dem også om viktigheten av å ha et godt kosthold. Selv har jeg vært en ekstrem brødspiser. Jeg kunne spise brød til frokost, brød til lunsj, brød til middag og kvelds, og jeg drakk bøttevis med melk og juice. Det er ikke meningen å støte noen her altså, men et slikt kosthold er ikke bra. Brød er relativt næringsfattig, og nåtidens brød inneholder i tillegg urimelige mengder med gluten, noe som ikke er bra for tarmen.

Barna mine spiser nesten ikke brød lenger, med unntak av i matpakka når de skal på skolen. På hjemmebane er det nesten umulig å få de til å spise brød nå, og jeg kan bare takke meg selv når de nå ønsker varm mat til så og si alle måltidene, akkurat som sin far..  Det blir mye kokkelering på meg (ironisk nok, med tanke på at jeg ikke er så glad i matlaging), men det er bra at de endelig har forstått hva slags type mat som gir dem jevn energi. Når vi skal på skytetrening f eks, er det som regel kjøtt (proteiner) som er tingen. Barna ser at de skyter bedre da, enn hva de gjør dersom de har fått i seg hvete og sukker i forkant. 

Men nå skal jeg ikke skryte på meg at barna mine spiser så inni gamperæva sunt, for det gjør de ikke. Spesielt minsten har et ekstremt søtbehov som jeg hele tiden kjemper med å holde nede. Her er froskostblandinger og sjokoladepålegg så godt som bannlyst, for så fort det er i hus, forsvinner det i sluket til minsten. Hovedpoenget er at barna lærer tidlig at det er viktig å spise sunt og variert, og de vet også en hel del om hvor viktig tarmhelse er.  

Barna mine har lært endel om mental trening. Underveis i min reise mot en bedre helse, har jeg trossalt også erfart hvordan kropp og sinn henger sammen i hårfin balanse, og jeg har mange eksempler på dette. Jeg har lært barna mine at vi alle har et VALG, og at vi selv kan VELGE hvordan vi ønsker at dagen vår skal være. Resultatet er at dersom jeg er nedfor, kan minsten nå plutselig komme å si til meg «husk at du kan velge å ha en bra dag mamma». Og det gjør meg så glad! For det er jo nettopp det jeg selv har lært bort til dem, og som jeg ønsker at mine barn skal praktisere. Jeg har også lært dem til at selv om andre er i dårlig humør, behøver ikke det å påvirke oss. Vi kan VELGE å være i godt humør likevel. Vi kan også velge å se det positive i ting, istedet for å gå å gnage på ting som irriterer oss, f eks slikt som at mattelæreren snakker svensk og det er vanskelig å forstå. Det er mye vi ikke kan gjøre noe med her i livet, og det blir da opp til oss selv å snu det til egen fordel. Vi står selv ansvarlig for hvordan livene eller dagen vår blir. LAG DEG SELV EN FLOTT DAG. 

Barna mine lærer nå om viktigheten av mosjon og trening. Jeg har nettopp lest boken Hjernesterk av Anders Hansen, og jeg deler det jeg lærer med barna mine her også. De vet nå hvordan eksempelsvis hjernen min har fått gjennomgå fordi jeg har stresset så mye. (Dette er et blogginnlegg i seg selv). Sakens kjerne er at de nå skjønner hvor viktig det er å bevege seg, for ved å gå, jogge, løpe kan vi øke kosentrasjonen og hukommelsen vår. Barn som er mye fysisk aktive har f eks mye bedre karakterer enn de som ikke er det. 

Jeg spurte sønnen min på 11 år om han synes han hadde lært noe positivt ut av at jeg har vært dårlig, og da svarte han følgende:

«Man må tåle å ikke gjøre noe hele tiden, også må man være litt stille noen ganger».

Jeg syns det han sa oppsummerer godt poenget jeg skulle frem til. =) Det er ikke utelukkende bare negativt at jeg har vært dårlig. Både jeg, mannen min og barna mine har lært en masse, og alle andre rundt meg lærer også mye om dette, enten de vil eller ikke. Jeg er nemlig brennende opptatt av tema kropp og sinn, og kommer nok alltid til å fortsette å bruke meg selv som forsøksperson på hva det er som hjelper og ikke. 

Denne bloggen er blitt til litt som følge av det. Jeg trenger å få utløp for noe av det. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *