Med naturkrefter innabords

Har du fulgt med på min reise gjennom den tre dager lange fasteperioden? Hvis ikke, så har du en oversikt her:

  1. Ta ansvar for egen helse – ved å faste?
  2. Merkelig klar i hodet – uten mat!
  3. Sultfølelsen stanger i bowlingballhodet
  4. Fastefrost i liten skrott

Hvordan tror du dagen min etter endt tredagersfaste var?

A bit hyper

Ikke på morgenen altså. 🙂 Det må jeg ærlig innrømme. Men så er jeg ikke noe morgenmenneske heller da! Da jeg hadde kjørt unga til skolen, noe jeg sjelden gjør, fant jeg senga igjen. Jeg ble liggende å lure på om det kanskje var yoga den dagen, og kjente etter på kroppen om dette var noe jeg isåfall ville komme til å orke. En sms bekreftet yogatime, og jeg ble kjempeglad da jeg oppdaget at jeg kunne tillate meg selv å duppe av en times tid før jeg måtte dra.

Da jeg våknet igjen fikk jeg kastet i meg ett par gluten- og laktosefrie knekkebrød med pålegg, og jeg mikset meg en E9 fra Syngery for å hjelpe litt til med energinivået mitt.

I ettertid kan man jo lure på om det var så lurt..:P

Det viste seg nemlig at jeg hadde energi i massevis til å utføre denne yogatimen. Da jeg egentlig skulle ligge stille og være i nuet, ble jeg heller liggende og titte rundt i rommet, mens jeg kontinuerlig forsøkte å presse sammen øynene for å være i ett med kroppen og Nuet. Men den ene veggen i sommet var jeg sååååå nysgjerrig på, så med én gang jeg hadde muligheten til det, lå jeg og stirret på den. Den hadde nemlig ett område fullt av lapper som handlet om skriveteknikk, og jeg elsker jo å skrive!

Yogatimene jeg er på, er spesialt tilpasset av yogalederen for oss, en liten gruppe med ME-pasienter. Vi gjør stort sett øvelser på gulvet, liggende eller sittende. Min favoritt er når vi ligger oppå to sammenrullede fleezetepper langs ryggsøyla, og når vi bruker tennisballer til å jobbe med bindevevet i kroppen. Det ble en herlig økt, som etterhvert faktisk gjorde meg litt døsig, trass i at jeg i utgangspunktet følte meg hyper.

bilde-29-09-2016-12-41-25(Lokalene til Yoga på Kraftverket i Rakkestad har noen herlige stilleben plassert underveis i trappene)

Etter timen kjøpte jeg meg en god kyllingsalat hos Mariannes Lunchbar, som jeg spiste mens jeg var en tur innom hos Aril Foto for å hilse på Aril. Ute blåste det noe helt enormt! Det er nesten så jeg kunne latt vinden blåse meg hele veien hjem, da jeg kjørte for å hente unga fra skolen!

Naturkraft – ute og inne

Da unga og jeg var vel hjemme igjen, klarte jeg ikke sitte stille inne. Jeg byttet ikke engang klær før jeg føk ut og begynte å nyte stormen som herjet ute. Ingenting er som uvær! La det blåse og tordne, pøsregne og lyne! Ingenting er som å kjenne naturkreftene rykke og dra i campingvogna slik at den blir til en kjempestor vugge om natta, og ingenting er som å se de store trærne på gården vaie i vinden. Jeg elsker det!

Men trass i at jeg spratt ivrig rundt på gården og filmet små sekvenser av naturkreftene, må jeg innrømme at jeg også var litt bekymret. Hva om vinden bestemte seg for å knuse forteltet vårt, -hjemme vårt, mens den først holdt på? Den hadde også rotet det til på tomta, så jeg brukte litt tid på å rydde opp etter den. Tomgods hadde samlet seg i en haug rett foran vogna (tidligere på dagen lå de mere spredd), og leveggen til grillen måtte også gi etter for naturkreftene. Klesvasken jeg hadde hengt opp ute dagen før måtte reddes inn før det ble rivd av tørkestavet. Noe av det hadde allerede løsnet og kunne nå samles opp fra busker og gressplen i hagen.

bilde-29-09-2016-15-25-49 bilde-30-09-2016-15-25-47

I en sånn situasjon var det deilig å kjenne på at jeg hadde masse naturlige krefter i meg selv også! Kropp og sinn, mage og tarm, -alt var i stortrivsel, og ingenting var tungt for meg. 

Etter en god stund ute, begynte jeg derimot å få litt skallebank av all vinden, så jeg tok en tur innom vogna, fikk mat i ungene, og føk ut igjen, denne gangen iført en god vindjakke med hette.

Pågangsmotet holdt koken

Da tiden for lekser kom, var det allerede blitt kvelden, og denne gangen måtte jeg hjelpe begge gutta. Jeg lagde meg en liten kopp kaffe (m/koffein denne gangen), og gikk på som leksehjelp. Som tidligere nevnt: lekser tar tid. Og det krever energi. Og det hadde jeg..:)

Da leksene var unnagjort, fikk jeg med meg gutta ut. Vi tok på oss hodelykter og ryddet opp foran huset, der det lå masse isolasjonsplater og rør-deler etter forrige helgens arbeid med grunnmur. Vinden herjet, og plasten på vinduene blafret og lagde lyder vi aldri hadde hørt før. Det var veldig koselig å gjøre noe sammen slik.

Etterpå gikk vi inn i huset og tittet på andreetasjen. Der var det nå kommet opp panel på alle vegger, -til og med i gangen. Vi frydet oss over å se alt så ferdig. Nå mangler bare maling, lister og strøm, så kan vi flytte inn der oppe!

Da vi først var inne i huset, -og jeg hadde så mye energi, gikk vi likesågodt løs på spisestua. Den har vært full av rot hele tiden, så nå flyttet vi dette inn i ett annet rom. Nok en gang ble jeg påminnet hvor mye dritt vi tar vare på helt uten grunn, og bestemte meg for å ta en real opprydning neste gang jeg føler for å få ut litt energi. Det var mye å flytte på, men det taklet kroppen min helt fint!

Kvelden overrumplet oss ved at tiden gikk for fort, og unga kom en time for sent i seng. Sånn er det når mor er ivrig og full av krutt! Kort sagt så var torsdagen helt herlig.

Jeg følte meg ikke syk. Ikke i det hele tatt!

Dagen derpå, -da måtte vel energien gå?

Ånei du! Idag har jeg vært sjafør for unga tur-retur skolen tre ganger, -bare fordi jeg hadde lyst til det. Jeg har også vært inne i huset og skravlet med snekker’n litt om spisestua og hva som skal skje der.

Ellers så har jeg sittet her og blomstret foran Macbooken, blogget og kost meg, med skinnende sol, vaiede trær og travle skyer på himmelen utenfor. Livet er herlig igrunn, tenker jeg på sånne dager som dette. Alt går som en lek, og jeg glemmer at jeg har en haug med diagnoser og at det finnes masse mennesker som ønsker at jeg skal «akseptere» at jeg er syk.

For jeg er ikke bare en person med masse «bokstaver» og diagnoser. Jeg er en kreativ, optimistisk og postitiv jente, sterk og modig, med en masse virkelyst og skapertrang, -og nå kan jeg også i tillegg si:

Jeg har selvdisiplin!

Facebook Comments

herlige kommentarer =)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *