KOMPOSITT

 

En av de mest fasinerende tingene du kan gjøre i Photoshop CS4, er det å lage bilder som egentlig ikke eksisterer. Kompositt er ett bilde som egentlig er satt sammen av elementer fra flere bilder. Så dersom du ønsker å lage ett bilde av en mann som triller en trillebår foran en bygning i kina med flott utsikt i bakgrunnen, kan du såklart få til det!

Her viser jeg bilder jeg har laget på den måten hittil.

Ett bilde er guttungen miniatyr, foran legohuset sitt. Dette er ett resultat av at han spurte meg hvordan jeg hadde fått han oppi en tekopp på ett annet bilde jeg har av han..=)

Bildet av meg selv i tretoppene, er ett ganske enkelt bilde satt sammen av to bilder. (bildet er trærne er forresten tatt på høylys dag, gjennom solbrillene mine).

Du stusser kanskje litt på bildet fra dashbordet i bilen? Det er ett komposittbilde det også! Jeg skulle fotografere en bil, og ville da levere ett bilde der både instrumentene syntes godt, og teksten i det lille displayet. Det er ikke alltid like lett å få ett bilde der begge to syns godt nok, så dette bildet er satt sammen at to bilder; ett der displayet klart og tydelig viser den viktige km-telleren osv, og ett bilde der instrumentene synes godt.

Bildet der jenta sitter i vinduet, er resultatet vi leverte da jeg fotograferte for make-up-studenten Tina Nordermoen. Jenta sitter egentlig på andre siden av vinduet (speilvendt), og utenfor er det kun en grå mur i virkeligheten. Jeg fjernet en stor panelovn fra veggen, rensket opp vindumaterialen, og la på en flott utsikt utenfor vinduet. I tillegg slengte jeg på litt juksesåpebobler, siden bildene vi leverte skulle være inspirert av selveste Tim Walker.

Bildet av meg i den bohemaktige drakten, er juks fra ende til annen. Jeg står i studio, den flotte plassen er Kirkeristen i Oslo (dog speilvendt), og bakgrunnen er fra Degernes i Rakkestad. Jeg brukte 4-5 timer på å legge skygger på bakken der det skal se ut som om at jeg står.

Det siste bildet illustrerer hvordan jeg kan føle meg som luft/en ånd når jeg treffer enkelte Jehovas Vitner på gaten. De ser rett forbi meg, rett gjennom meg, som om jeg rett og slett ikke eksisterer eller er der, -og det uansett hvor blid og imøtekommende jeg kan være, og trass i at jeg ikke har gjort noe galt. Det er en ganske unaturlig og merkelig følelse, men man blir vant til det, og jeg synes som regel bare synd på dem, fordi de virkelig tror at det er slik de må behandle meg..