Gjemmer du bort kjæresten din på sosiale medier?

Vi lever i en tid der så og si alt deles på sosiale medier. Aldri før har vi vist frem så mye av våre liv som nå. Vi deler maten vi spiser, omgivelsene vi befinner oss i, treningsselfier, kjæledyra og unga. Men hvor er partneren oppi det hele? Hvorfor fremstår så mange som single på Snapchat, Facebook og Instagram?

Den usynlige partneren

Det har slått meg flere ganger. Jeg sitter og trykker gjennom storyen på Snapchat og får et godt innblikk i livene til mine snapchatvenner. Jeg ser store deler av hverdagen deres, og jeg vet at de fleste av dem har en kjæreste, samboer, kone eller mann, -men jeg ser dem sjelden eller aldri avbildet eller filmet. Noen ganger begynner jeg å lure på om det er slutt mellom enkelte, til jeg ser et eller annet som indikerer at det fortsatt er en partner med i bildet. 

Hva er greia med det å gjemme bort sin kjære?

Vi deler masse selfies av oss selv og viser frem det flotte livet vårt, nesten som i en skrytebok, men vi deler ikke den vi elsker. Er Snapchat, Facebook og Instagram en slags reklame for hvert enkeltindivid? Er det slik at vi ubevisst formidler «Se, her er jeg, og jeg er en fantastisk person med et ganske så flott og interessant liv! Du burde ønske at du hadde meg!». Er det dét slik filtrert snapping betyr? 

Det er veldig sannsynlig at disse snapperne ikke tenker over at de nærmest gjemmer bort partneren sin. Kanskje det bare er helt naturlig å snappe alt i livet sitt, og unngå å snappe partneren, for at partneren skal få være «i fred».

Eller kan det hende at vi er redd for å vise den vi er glad i? Er det flaut å være stolt av den du elsker? Er det skammelig å dele bilder av en du er så inderlig glad i, og som du deler livet med? 

Er du redd for at andre ikke skal synes at partneren din er tiltrekkende nok?

Kan det hende at det er «kjedelig» å dele bilder av din livsledsager? Tror du at andre kanskje ikke har interesse av å se han/henne i det hele tatt?

Kan det hende at vi alle deler så mye av oss selv,
at det rett og slett føles for mye å skulle bli delt av andre? 

Show them what you got!

Jeg vet jeg ikke deler så utrolig mye bilder av min egen mann, men det er vel mest fordi han ikke liker å bli tatt bilder av. Kanskje det er sakens kjerne? Jeg skjønner at dét kan være grunnen til at mange andre er tilbakeholdne med å snappe bilder av sin partner. Jeg er ikke så himla glad i å bli tatt bilder av jeg heller. 

I en verden der alle snapper «alt», blir det kanskje litt overveldende dersom noen snapper deg også i tillegg. Noen snapper hverandre mens de er ute og spiser mat f eks, -kan det bli for mye for noen?

Men er det ikke samtidig litt koselig? Når mannen min tar et bilde av meg og deler det på snapchat med en humoristisk eller koselig bemerkning, blir jeg glad. Jeg blir faktisk litt smigret når det skjer. Det er ikke alltid at jeg føler meg bekvem foran kameraet, og jeg vet at mange av bildene han tar av meg kan bli ganske rare, slik som denne helgen da jeg hadde sovnet i bilen og han snappet film av både meg og unga mens vi sov. Men likevel, -han valgte å vise oss frem til sine snapvenner. Og det syns jeg er hyggelig. Det gjør meg trygg at han tør å vise meg frem. At andre ser at han ikke er single, og at han er stolt nok av meg til å vise at han har meg.

Jeg la ut et flott bilde av mannen min i jaktklær på Instagram og Facebook i går kveld. Jeg liker å tro at han syns det var hjertevarmende at jeg delte et skrytebilde av han der jeg proklamerte at han er MIN 4EVER. Det varmet iallefall mitt hjerte den gangen han kommenterte tattoo-bildet av meg på FB om at jeg var hans. Er det ikke litt koselig med sånne små bekreftelser?

 

Dette er mannen min. Han har jeg vært sammen med helt siden september 1999, og jeg elsker elsker elsker han! Se så flott han er!

Ta partneren din ut i lyset! Ser du kjæresten din sitte og lese, snap gjerne vennene dine et bilde av nettopp det. Er du ute og går tur med partneren din, få SE han eller henne! Slutt å la alle tro at du går der alene. For det er gjerne slik livene våres ofte fremstilles, enten du tror det eller ikke; -vi viser livene VÅRE, og vi ser ut til å gjøre så utrolig mye alene. Er det ikke trist? 

Ikke gjem deg, please

Dersom du som leser dette nå føler at du blir gjemt bort, og du tenker at du egentlig ikke har lyst til å bli tatt bilder av, så tenk på hvor enkelt det er for deg å ta selfier. Så lar du kjæresten din ta selfie sammen med deg. Er det ikke litt koselig at det finnes bilder av dere to sammen?

Selv sliter jeg med at jeg stort sett er bak kameraet, og jeg føler meg trist fordi det er vanskelig å se at jeg har faktisk var tilstede der familien min har vært fordi jeg ikke er med på bildene. Tenk dersom jeg dør, og barna mine sitter og ser gjennom bildene der de og pappa er avbildet (av meg), -også husker de ikke at jeg også var der, nettopp fordi jeg ikke var på bildene. Jeg har den erfaringen selv fra da jeg var liten. Det er så mange minner jeg husker fordi jeg har sett bilder av det, men mamma var ikke på bildene, så derfor husker jeg ikke at hun var der. Det er ikke like lett for et lite menneske å tenke at hun overvar det hele, men at hun stod bak kameraet. Sånt lugger litt i et mammahjerte. 

Derfor lugger det også litt i hjertet mitt når jeg ikke ser den du er glad i på Snap, Face eller Insta. Det er godt mulig at hun/han ikke tenker slik i det hele tatt, men jeg ville ønsket å bli delt litt mer. Eller i det minste bli tatt bilder av av og til. Bare sånn for at jeg ikke skal bli fullstendig glemt bort når jeg er borte. 

Det er trossalt godt å synes litt. 

(Når det er sagt, så finnes det også enkelte på sosiale medier som deler mye bilder av sine partnere, men de er som oftest nyforelsket, nygift, eller deler FB-profil av forskjellige grunner. Det er et innlegg helt for seg selv…:P…) 

Hva syns du? Deler du og din partner bilder av hverandre? Hvis ikke, hvorfor? 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *