Fastefrost i liten skrott

Onsdag var den siste dagen i min lille fasteperiode. Og det ble en ganske interessant dag skal jeg si deg!

En pyton start på morgenen

Da jeg våknet 07:00 på morgenen skalv jeg i hele kroppen. Jeg stod opp av sengen og kom meg inn på do for å tisse litt. Men da jeg skulle pusse tenna, måtte jeg bare melde pass; jeg måtte tilbake til senga. Skjelvende, ustø og ganske så uvel, krøp jeg sammen under dyna mens jeg informerte unga om at jeg ikke var i form.

Gutta var kjempeflinke. De stod opp uten problemer, ordnet seg mat og pakket gymbag, spiste frokosten sin i fred, lagde matpakker, ga meg en klem hver, satte ut russerstøveren, og syklet til skolen. Hele tiden lå jeg i senga og følte meg syk. Men også elsket. 🙂

Jeg ble liggende i senga og lure på om skjelvingen også var en typisk «fastegreie», eller om det var ett resultat av at jeg hadde sittet oppe til langt på natt med blogging. Når disse spørsmålene dukker opp, hadde det vært supert å hatt noen eksperter å prate med, som kjenner til både min situasjon, og som kan fasting. Det blir veldig mange spørsmål uten svar, -men på en måte gjør det meg ikke noe, fordi jeg velger å se på symptomene som «normale» (iallefall for meg som allerede opplever mye slikt mtp utmattelsen), og dermed er de slettes ikke avskrekkende.

Distraksjoner, inspirasjon og fristelser

Da unga hadde sykla til skolen, begynte jeg å lese gjennom hele fastebloggen til Roald Danielsen. Det var veldig interessant å lese om hans erfaringer med faste, og å se at han klarte å gjennomføre hele 40 dagers faste (!) med kun vann, te, buljong og tomatjuice som inntak underveis.

Roald er flink til å forklare hva det er som skjer i kroppen underveis mens man faster. Det var slik informasjon som gjorde at jeg klarte å holde motivasjonen oppe underveis i andre fastedag da jeg følte for å gi opp. Med mere kunnskap innadbords, følte jeg nå også på en lyst til å faste lenger. I følge han kan slanke mennesker helt fint faste i opptil en uke. Da renses kroppen og blir kvitt slagg og betennelser. Dette var noe jeg fortsatte å tenke på resten av dagen, for jeg skulle virkelig ha likt å fått renset opp i denne skrotten!

Siden jeg var sengeliggende, valgte jeg å ty til en av distraksjonene jeg lånte på biblioteket dagen før. Jeg satte på filmen «The Lunchbox» og frydet meg over å få innblikk i hverdagen til ett par indere, og å få se hvordan lunsjen kan foregå der.

Jeg vet såklart ikke om det er slik lunsjordningen er i hele India, men i denne filmen fungerte det iallefall slik at fruen i huset startet på å tilberede lunsjen til mannen sin med en gang han hadde dratt på jobb og barna på skolen. Etterhvert kom det ett bud og hentet den varme lunsjen, som var pakket inn i flere runde aluminiumsbokser plassert oppå hverandre inni en termopose. Budet fikk lunsjen fraktet med sykkel, buss eller tog, helt til den etterhvert kom frem til bygningen der ektemannen hadde oppgitt at han jobbet. Der var det videre en ansatt som fordelte lunsjen ut til alle de håpfulle ektemennene, -ett system som så ut til å fungere knirkefritt.

I denne filmen, kom den varme lunsjen derimot til feil person, nemlig en annen mann enn hovedpersonen Ila’s ektemann, -og dermed var den romantiske komedien igang. Dette er en herlig film som jeg kan anbefale videre. (Vil ikke være noen spoiler…) 🙂

Det som var litt ironisk for meg da, var det å sitte der i senga med helt tom mage, og å se på en kontinuerlig tilbereding av indisk mat (nammmm!!!) og deretter at mannen som mottar lunsjen sitter og spiser den. For en FRISTELSE!! Jeg ELSKER indisk mat! Det var nesten så jeg kunne kjenne lukta gjennom skjermen der jeg satt. Milde måne!

Men det gikk helt fint!! Hvem skulle trodd det?? Normalt sett hadde jeg vel sprettet opp midt i filmen for å kokkelere litt på egenhånd, men denne gangen satt jeg rett og slett og bare nøt det å se andre spise. MERKELIG. Jeg ble ikke engang sulten av å se all den gode maten. 

Da filmen var ferdig, følte jeg meg ikke så ille lenger. Jeg var (som tidligere sagt) veldig klar i hodet, og nå startet også kroppen å våkne litt til liv.

En overaktiv telefonsamtale

Da mamma ringte meg rundt 10:30, spratt jeg etterhvert opp av senga. Jeg klarer nemlig ikke å ligge eller sitte stille mens jeg snakker i telefon. Mens vi snakket fløy jeg problemfritt gjennom vogna og ryddet, tørket av alle bord og benker, sorterte klesvasken ute i forteltet, og sorterte oppvasken klar i oppvaskkummen. Da vi la på, hadde en helt time fløyet, og jeg hadde fått gjort MASSE.

Det ble noen klesvasker, og disse ble etterhvert hengt ut til tørk. Jeg turte til og med å ta en liten dusj ute i forteltet (vi bor for tiden i campingvogn og fortelt mens vi restaurerer ett gammelt hus).

Det å dusje mens jeg er alene hjemme, samtidig som det er arbeidsfolk på gården, syns jeg er litt skummelt. Tenk hvis de plutselig kommer rundt hjørnet og har noe de trenger å spørre om. Eller tenk hvis det kommer besøkende sånn helt plutselig, uanmeldt. Og der står jeg da kliss naken og våt fra topp til tå! Tenk så flaut! Av den grunn har jeg i hele sommer dusjet enten veldig tidlig på morgenen, eller mens familien er hjemme og kan «holde utkikk». De gangene jeg derimot har vært alene hjemme, har jeg tenkt at det jammen er godt jeg har en god vakthund. Begynner hun å bjeffe, så skjønner jeg at det er noen på utsiden.

(Her kan du lese ett morsomt innlegg om russerstøveren vår..:)

Og gjett hva?! Hun begynte å bjeffe! Veldig intenst! Mens jeg dusjet! Ett lite øyeblikk frøs jeg til og ble stiv som en stokk! Men deretter gikk jeg faktisk over til å gi fullstendig beng. Denne dusjen skulle nytes til det fulle, og ikke snakk om at noen skulle få forstyrre det! =D

Mamma må du være uansett dagsform

Onsdager er gutta ferdig på skolen relativt tidlig, så det tok ikke lang tid før de snublet inn døra. Da hadde jeg allerede gjort en hel del, så jeg valgte å ta en liten pause i senga. Siden senga er bare halvannen meter fra sittekroken der unga stort sett sitter i vogna, ble det likevel sosialt. 🙂 Slik ble vi sittende å tusle med hvert vårt, -de på iPad og jeg på Macbook, inntil jeg innså at det var på tide med både mat og lekser. Midt oppi det hele forsøkte jeg også å finne barnevakt eller sjafør til gutta den samme kvelden, siden mannen min og jeg skulle på foreldremøter.

Lekser har vært en stor utfordring for meg de siste årene, av mange grunner.

For det første så har jeg ADD (det samme som ADHD, bare uten hyperaktiviteten), og det gjør at det kan være ganske vanskelig å sitte stille så lenge for å konsentrere seg om oppgavene som skal gjøres. Det er massevis av uro i kropp og sinn, og det gjør leksesituasjonen til en stor utfordring!

I tillegg viser en av sønnene mine også tegn på en lignende diagnose, så det kan være ganske fortvilende når jeg hele tiden må dra oppmerksomheten hans tilbake til leksene, gjenta i det uendelige, forklare på nytt, om og om igjen, og da fortsatt holde på tålmodigheten. Samtidig kan det ofte hende at MIN uoppmerksomhet og impulsivitet blir til ett forstyrrende element under leksene. Når mor plutselig finner på noen sprell, er det lett å miste tråden.

Det er mange elementer som gjør at jeg gjennom lesene må være veldig psykisk sterk. Jeg må oppmuntre nesten kontinuerlig, snakke så positivt og pedagogisk riktig som jeg klarer og forsøke å forklare slik at ungen kommer frem til svarene på egenhånd. Dette stjeler enormt mye energi.

Jeg tror at de fleste foreldre med utmattelsessyndrom (eller andre lidelser og sykdommer) kan kjenne seg i at det er vanskelig å få samlet seg rundt barnas lekser. Det krever mye tankegang og tålmodighet, og en burde nesten også orke å sitte sammen med dem. Men hvordan fungerte dette under faste, den tredje dagen?

Akkurat som igår, var jeg igjen glad for å kunne mikse meg en E9 fra Synergy, og på ny var humøret på topp slik at leksene gikk bedre. Det tok sin tid, men pågangsmotet var på topp, fordi jeg følte meg helt fin!

Fastefrost i liten skrott

På kvelden var det storforeldremøte på skolen der gutta startet i høst. Foreldre fra alle trinn satt samlet i en iskald gymsal. Det var da jeg fikk erfaring med hva det ville si å være ekstra frossen mens man faster. Jeg måtte ta meg sammen for å ikke anspenne hele kroppen der jeg satt på den harde stolen, som likesågodt kunne ha kommet rett fra ett kjøleskap. Heldigvis ble gymsalen raskt oppvarmet av den store menneskemengden, og etterhvert var det behagelig temperatur for meg, og for varmt for for alle andre. Perfekt temperatur, med andre ord. Hehe…:)

Det er faktisk første gang på mange år at jeg har orket å delta på ett foreldremøte. 

Jeg har som regel hatt intensjoner om å komme, men når det nærmet seg var jeg som regel utmattet og klarte ikke møte opp. Jeg blir i tillegg veldig sliten av folkemengder pga lyd, lys, lukter og alt av andre inntrykk. Det føles ofte som om at jeg tar inn hele stemningen og andres følelser i tillegg, og dermed blir hele opplevelsen veldig intens og slitsom for meg. (Jeg er høysensitiv)

Denne gangen taklet jeg det helt fint. Jeg var ikke sliten! Jeg var i tillegg i utrolig godt humør. Før vi reiste dit, hadde jeg til og med slettet håret mitt og tatt på litt ekstra sminke, så jeg følte meg fin utad også. Jeg satt der som ett lys og lyttet fokusert til rektor, helsesøster og en utskremt person fra barnevernet (takk for at DE dukket opp forresten! Alle kunne trengt litt mere info om hvordan barnevernet egentlig fungerer!). Deretter var det separate foreldremøter i klasserommene for de forskjellige klassene.

Alt i alt så taklet jeg dette utrolig bra! Jeg som ikke har deltatt på slikt på mange år. Jeg er så glad for å ha fått med meg den erfaringen. Det var interessant å se hva det er som foregår på foreldremøter, istedet for å bare lese ett referat i etterkant.

Etter foreldremøtet var jeg trøtt, og jeg følte at jeg sjanglet litt på vei til bilen. Det var da jeg innså at jeg ikke hadde sovet noe på dagtid denne dagen! Jeg hadde holdt meg våken!

Fasteperioden over, -hva nå??

Da vi kom hjem fra foreldremøtet stod jeg ovenfor ett lite dilemma; skulle jeg spise når klokka slo 21:00, eller skulle jeg vente til torsdags morgen? Eller skulle jeg faste i fire dager til? Jeg gikk virrende rundt i vogna og prøvde å gjøre meg opp en mening ved å kjenne etter på hva magen min sa. Men magen hadde liksom ikke noe å si. Den virket fornøyd med tilværelsen, rett og slett.

Det var hodet mitt som sa at jeg skulle spise litt når jeg nå var ferdig med fasten. Jeg inbilte meg at jeg hadde lyst på mat. Jeg måtte da ha lyst på mat etter så mange dager uten mat!! Så jeg stekte litt kylling, og hadde herlig sydhavssalat til.

For en skuffelse. Jeg angrer på at jeg spiste i det hele tatt. 

Magen min hadde absolutt ikke noe behov for mat. Da jeg hadde spist angret jeg enormt. Ikke hadde det smakt noe særlig godt, og det føltes som om at jeg hadde avbrutt en viktig prosess i kroppen min. Jeg var jo ikke sulten engang!! Hvorfor ventet jeg ikke til torsdag morgen i det minste??

Kunsten å være fornøyd

Jeg måtte ta meg sammen for å gi meg selv ett klapp på skulderen og si: Monica, du har gjort en formidabel jobb med deg selv disse tre dagene! Vært stolt av det!

En av gevinstene ved å faste, er at du samtidig trener opp selvdisiplinen din. Jeg trengte det. Du trenger det sikkert du også. Alle kan trenge det. Så nå som jeg har gått i tre hele døgn uten å tygge noe som helst mat, har jeg all grunn til å være stolt av meg selv. Jeg klarte det!

Og når det kommer til det å faste over lengre periode, så er det fortsatt noe jeg kan gjøre en annen gang. Nå har jeg iallefall fått en forsmak på hva det vil si å faste, og jeg har lært MASSE underveis. Så det er dette jeg velger å tenke om fasten min. Jeg er fornøyd, og jeg er stolt av meg selv. Jeg gikk gjennom fasten med mye mindre plager enn jeg hadde trodd, jeg var forbausende klar i hodet, og jeg overvant alle fristelser! STOOOOR STJERNE I BOKA!

Dagens inntak:

  • 2 doser med Proargi9 utblandet i vann
  • Enda mer vann
  • Én dose E9 i vann
  • En ørliten fingerdypp i Sjokade 😛 (men det inrømmer jeg ikke, haha)

 

Mitt neste innlegg handler om hvordan dagen ETTER fasteperioden var. =)

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *