Det aller beste kameraet er….

…det du alltid har med deg!

Jepp, det er helt sant. Uansett om du er en Nikon, Olympus, Canon eller Leica-entusiast, så vil det alltid være slik at det beste kameraet du har, er nettopp det du har med deg. 

Fotoentusiastens tunge ballast

For noen år siden forlot jeg aldri hjemmet uten å ha med meg hele det store Canon 5D mkII med meg, med batterigrep, blitz og stor linse. Jeg hadde det med meg i veska mi, om jeg så bare skulle en liten tur i butikken. Du kan tro det var tungt å drasse på! Og det ble ikke brukt så mye som jeg ønsket heller. Du kan derimot være bombesikker på at dersom jeg IKKE hadde det med meg av en eller annen grunn, -da dukket motivene opp overalt. Kjempeirriterende!

canon-meg
(På tur med Krøderbanen en sommer. Proffkameraet var med, -som alltid!)

Etter at jeg fotograferte brudeparet Ann-Therese og Ole Marius på Island, kjente jeg at jeg hadde fått nok av å drasse på det gigantiske kameraet og alle objektivene med meg overalt jeg skulle. Jeg hadde rett og slett ikke muskler og krefter nok til å orke det. Men der igjen, hvor mange mennesker er det egentlig som bærer med seg nesten 8,5 kg kamerautstyr overalt hvor de går? 

Den sommeren gikk jeg til innkjøp av en værbestandig Olympus XT1 med tilhørende værtett objektiv. Litt senere ble det en Carl Zeiss linse også på meg. Lenge hadde jeg dette hendige, lille kameraet med meg overalt, men formen ble stadig dårligere, og sammen med den døde fotoentusiasmen ut. Aldri før har jeg tatt så lite bilder. Jeg sluttet til og med å ta bilder der andre tok bilder. 

Do what you love!

Nå skal det sies at jeg samtidig valgte å sette noen grenser for meg selv. Desto flere bilder jeg tok, desto mer mas skapte jeg for meg selv i gjerningsøyeblikket, men også i ettertid ettersom bildene må redigeres på ett senere tidspunkt. Det at jeg vet jeg har titusener av bilder å redigere, henger fortsatt over hodet på meg og stresser meg litt. Så det var på tide å redusere kamerabruken for en periode. 

Men jeg reduserte det litt for mye. Så da jeg skulle fotografere russegjengen The Gentlemen’s Club i våres, kjente jeg at jeg var på ukjent farvann. Det var lenge siden jeg hadde brukt proffkameraet mitt, og jeg hadde i tillegg kjøpt nytt lysanlegg som jeg ikke hadde rukket å bli ordentlig kjent med. Heldigvis klarte jeg å få til bra bilder likevel, og guttene ble storfornøyde. 🙂 

I det siste har jeg tatt frem kameraet litt igjen. Jeg hadde blant annet en dokumentarisk fotoshoot hjemme hos familien Andresen for litt over en mnd siden. Klart jeg knota med kamera da også. Ting fungerte ikke helt slik jeg ønsket, fordi jeg rett og slett hadde glemt hvordan jeg skulle bruke utstyret mitt. Men det kommer seg etterhvert. Det var bare å ta utstyret i bruk igjen, så merket jeg etterhvert at det trossalt sitter i fingrene fortsatt. 

Idag fotograferte jeg en tomannsbolig vi skal leie ut. Da var det frem med speilrefleksen og vidvinkellinsa igjen, og på ny eksperimentere med lyssetting. Jeg kan nå si at jeg endelig kjenner at jeg husker noen av mine gamle kunster. Og jeg gleder meg litt til å sende over bildene til eiendomsmegleren.

Det er godt å fotografere igjen. Det er tross alt ikke sundt å gå fullstendig vekk fra de hobbyene og interessene en har. Vi trenger å gjøre det vi elsker! Det skaper mestring og glede i livene våre.

Ut på tur, aldri sur

Etter den lille fotograferinen av hus, gikk jeg tur med Russerstøveren Nikita, pelsbarnet mitt, og da hadde jeg ikke med meg hverken Canon eller Olympus. Jeg hadde derimot det beste kameraet som finnes, nemlig det jeg hadde med meg! Og det var min iPhone 6.

Det var nydelig vær idag, og dype farger både på himmel, trær og jorder. Med snapchatfilter i tillegg fikk bildene virkelig en liten piff over seg, kanskje litt mye farger for noen, men jeg fikk likevel lyst til å dele det med dere idag. 🙂

(Trykk på ett bilde for å se det større, og bla med piltastene. Trykk esc for å komme ut igjen)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *