Derfor sliter vi med dårlig hukommelse og angst

Har du lest boken Hjernesterk? Hvis ikke, vurdér å gjøre det. Den er helt fantastisk, og faktisk veldig viktig for både deg og meg, foreldrene dine og barna dine. Den kan faktisk utgjøre en stor forskjell for vår fremtid! (bilde av boka, og link til nettbutikk lenger ned i saken)

Dystre fremtidsutsikter

Det er år 2050. Se for deg at du er fanget på et eldresenter, uten å huske hvem du er, hvor du er, eller hvorfor det av og til kommer innom mennesker med fortvilede blikk som har en ekstrem trang til å få deg til å huske dem. Se for deg at du sitter dag ut og dag inn i en rullestol, med munnen åpen og et svelg tørt som Saharaørkenen, og at du trenger hjelp til både å spise og å drikke. Se for deg at du trenger hjelp til å tømme tarmen. Eller at du ligger hele dagen i senga di og stirrer på en TV uten å forstå hva som skjer på skjermen.

Det er et levende mareritt, er det ikke?

Med tanke på hvor lite vi mennesker beveger oss nå i 2017, er det godt mulig at fremtiden blir slik for veldig mange av oss. I år 2050 er jeg 69 år gammel, og selv om det høres relativt ungt ut, er det godt mulig at jeg har demens eller alzheimer da. Kanskje til og med tidligere.

Det at jeg har ligget mye rett ut i noen år med ME og fibromyalgi gjør at jeg er enda mer utsatt for nettopp en slik fremtid. Forskning, og da snakker jeg om MASSE forskning som vi nesten ikke hører noe om, viser nemlig at de som beveger seg lite ikke har samme utsikter til å beholde en frisk og oppegående hjerne. Vi må nemlig bevege oss masse for å få beholde en sterk hjerne.

Forskningen viser også at langvarig stress, både fysisk og psykisk, kan føre til at viktige deler av hjernen krymper. Høres det ikke sprøtt ut?

Bli med på enda en tur i tidsmaskinen

Se for deg at du er tilbake i tidsmaskinen, men denne gangen reiser du mange tusen år tilbake i tid og havner på savannen der de skinnfillekledde menneskene levde. Disse levde for å jakte og sanke, og de måtte forsvare seg mot dyr. I møte med de farlige dyrene hadde de egentlig bare to valg; kjempe eller flykte.

Når hjernen registrerer fare, skjer det en fantastisk respons i hjernen vår. Denne responsen hadde de skinnfillekledde menneskene også, og det fungerte slik at dersom det var fare på ferde, fikk de en økt produksjon av kortisol i kroppen som ga dem energi nok til å kjempe eller flykte. Etterpå avtok produksjonen av det samme hormonet. De måtte også løpe over lange distanser for å finne et bytte, og da sank kortisolnivået til normale nivåer igjen.

I vår moderne verden fungerer det ikke akkurat sånn. Vi er stadig utsatt for stress fra alle kanter, -og hjernen vår oppfatter mye av stresset som ”fare”, noe som resulterer i at vi blir gående med for mye kortisol i kroppen. Når dette skjer over lang tid, blir det til en ond sirkel som fører oss inn i en nedadgående spiral, og vi begynner etter hvert å slite med hukommelse, konsentrasjon, depresjon, engstelse og angst.

Hvordan skjer det egentlig?

Bli nå med en tur inn i hjernen

Hippocampus er hjernens hukommelsessenter. Begynner hippocampus å slite, blir du plaget av nedsatt korttidshukommelse, problemer med å finne ord, vanskeligheter med å huske steder du har vært eller hva du gjorde i går, og du får gjerne en god del dårligere konsentrasjon. I tillegg er hippocampus en slags brems for amygdala.

Frontallappen er også en brems for amygdala. Frontallappen er dessuten sete for din ”høyere” tenkning, og den styrer din evne til å begrense impulser, tenke abstrakt og logisk, og å analysere ting. I en stressende situasjon er det frontallappens oppgave å forhindre at du overreagerer følelsesmessig eller handler irrasjonelt.

Amygdala er vårt ganske så effektive alarmsystem. Den gasser på ved å aktivere stressystemet ditt, men den kan også trigges av det, noe som gjør at det er lett å havne i den nedadgående spiralen. Engstelse, frykt, og irrasjonelle tanker stammer gjerne fra amygdala, og når den først igangsetter produksjonen av kortisol og dette skjer over for lang tid, kan den rett og slett ”kapre hjernen”. Det er dét som skjer når vi får angst eller panikk.

Slik fungerer det:

Amygdala oppfatter stress eller ”fare” og dermed blir Hypothalamus aktivert.

Hypothalamus (et område sentralt i hjernen som er viktig for blant annet blodtrykket, hjertefrekvensen, kroppstemperaturen og metabolismen) sender et signal til en kjertel i hjernen som heter Hypofysen (på engelsk: Pituitary).

Hypofysen (kjertel i hjernen som regulerer flere viktige hormoner i kroppen, deriblant stresshormonet kortisol) sender dermed avgårde et hormon som drar med blodet ned til binyrene dine (på engelsk: Adrenals).

Binyrene (hormonproduserende kjertler som sitter oppå nyrene våre) reagerer så ved å sende ut stresshormonet kortisol.

Til sammen blir disse tre kalt den såkalte HPA-aksen.

Kortisol gjør at hjertet banker fortere og hardere, og setter både kropp og hjerne i høyspenn. Med et hjerte som slår raskere og hardere, blir det mer blod til musklene og hjernen, og dermed blir du mer fokusert. Du er nå klar for fight or flight.

En slik reaksjon i kroppen kan være livsnødvendig for deg dersom du er i fare, men vi er stort sett ikke utsatt for så mye farlig i det samfunnet vi lever i. Derimot er vi utsatt for mye stress, og som mye forskning viser, setter dette i gang stressystemet i hjernen din, og dermed også kroppen din, enten du vil det eller ikke. Man kan på en måte si at hjernen misoppfatter situasjonen og overreagerer.

Det dumme med denne misoppfatningen i hjernen er at høye kortisolnivåer i blodet er skadelig for både hippocampus og frontallappen. (Derfor kan det hende du har hørt at kortisol blir kalt ”dødshormonet”.) Forskning viser at kortisolet faktisk gjør at hippocampus krymper!

Hjernekrymp i praksis

Med krympet hippocampus blir det vanskelig å konsentrere seg, vanskelig å finne ord, vanskelig å huske hva du gjorde i går eller i løpet av forrige ferie, vanskelig å tenke klart.

Med krympet frontallapp slipper de irrasjonelle tankene til. Det er akkurat som om at alle hendelser går rett i følelsessenteret amygdala og ikke blir stoppet av den rasjonelle tenkningen i frontallappen. Du blir impulsiv, kanskje mistenksom av type, redd og engstelig uten noen rasjonell grunn, og følelsene blir ikke regulert ordentlig.

Samtidig som disse to har krympet, ser amygdala muligheten til å kapre hjernen med all sin frykt, redsel og følelsesmessige reaksjoner. Desto lengre den får lov til å regjere, desto mer kortisol frigjøres i kropp og hjerne, og desto større dominans får den i hjernen. Hippocampus og frontallappen mister mye av sin evne til å bremse amygdala, og amygdala bare gønner på!

Gratulerer! Du har blitt et irrasjonelt nervevrak med psykiske problemer, gullfiskhukommelse og en unik evne til å fantasere frem katastrofetanker.

Gå, jogg, løp!

Den gode nyheten er at du faktisk kan få hippocampus og frontallappen til å vokse igjen. Og hva skjer da? Jo, da mister amygdala overherredømmet sitt.

Det er egentlig veldig enkelt å få tilbake den sterke hjernen. Du trenger bare gå, jogge eller løpe. Og det må du gjøre 2-3 ganger i uken, helst i 45 minutter hver gang, du bør bli svett, og du bør fortsette med dette resten av livet ditt.

Høres det fælt ut? Mye enklere å få en pille, sier du? Huff. Ikke ta meg inn på den debatten der. Forskning viser faktisk (jepp, jeg elsker å vise til forskning, og fortvil ikke; nederst i innlegget forteller jeg hvordan du finner denne forskningen) at det å jogge og løpe fungerer like bra, –og i mange tilfeller enda bedre enn antidepressiva.

Det å gå, jogge og løpe gjør at du øker produksjonen av følgende godsaker:

serotonin (gir deg god nattesøvn og booster humøret ditt, kall det gjerne et lykkehormon)

dopamin (regulerer humøret og motivasjonen, gir deg ”driv” og følelsen av belønning. Viktig for konsentrasjon og bevegelser. ADHD=mangel på dopamin)

noradrenalin (regulerer våkenhet og konsetrasjon)

 og endorfiner (kroppens eget ”morfin”. Kan skape både eufori og smertestillelse. Når du får en klem utløses det også endorfiner, og dermed får du den helt spesielle goooofølelsen som oppstår når du holder rundt kjæresten, ungen eller kjæledyret ditt).

Med denne coctailen løper du fra stresset, får bedre fokus, blir lykkeligere, mer kreativ, -og du aldres på en sunn måte. For ikke å snakke om at tarmsystemet får god massasje, noe som fører til bedre fordøyelse også.

Topper du det hele med et sunt, variert og godt kosthold, så må det jo bare bli bra. Husk å spise sunt fett, mye proteiner, og ikke glem å få i deg sunne karbohydrater. Dersom du er kvinne er det ekstra viktig med litt karbohydrater for å holde hormonene i balanse. Men som jeg pleier å si; det er et heeeelt annet blogginnlegg.

Løøøp og kjøøøøp!

Det jeg hittil har fortalt i innlegget er bare en bitteliten brøkdel av hva Anders Hansen, overlege i psykiatri, har fortalt i boken sin Hjernesterk. Jeg kan virkelig, virkelig, VIRKELIG anbefale boken til alle der ute! Kjøp den til deg selv, gi den i julegave til venner og slektninger og spre budskapet! Kanskje vi da slipper å sitte på overfylte gamlehjem med altfor tidlig demens og alzheimer uten å skjønne hvem vi er eller hvor vi er. 

I boken har forfatteren lagt ved info om all den forskningen som ligger bak også, og det er ikke lite! Kjøp omså boken bare for å dypdykke i den gode og utrolig viktige forskningen. 

Her er bilde av boken Hjernesterk, og du bestiller den enkelt her, eller ved å titte innom din lokale bokhandler. 

Personlig syns jeg dessuten at det hadde vært ganske så herlig å være både hjernesterk og fysisk sterk som pensjonist. Og gjerne nå også. Bare sjekk ut denne berta her. Og med det sier jeg over og (kom deg) ut! =)

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *