Deppa på sukker

Mellom 6 og 12 prosent av Norges befolkning lider av depresjon til enhver tid. Depresjon kan gi både kroppslige og psykiske symptomer, og ofte behandles de med legemidler. Men er det bra i lengden? Finnes det andre løsninger?

Overflatebehandling

Jeg kjenner flere som sliter med depresjon eller angst. Ofte begge deler. De fleste av disse går på legemidler som er skrevet ut på resept av legen. Jeg respekterer det. Og jeg erkjenner at i en overgangsfase kan det være livsviktig at disse får nettopp denne hjelpen. Hvem vet hva som kunne skjedd dersom ingen fikk slik hjelp. Det er godt mulig at selvmordsstatistikken hadde økt betraktelig uten slike legemidler.


Men det som fortviler meg er det at legene slik kun behandler i overflaten. De gir ett preparat som på mange måter er skadelig for kroppen vår, -kunstige stoffer som forstyrrer hormonbalanse og andre viktige prosesser i kroppen. De steller pent med grenene på treet, uten å ta hensyn til hvordan røttene har det.

Det nærmeste en lege sånnsett kan komme behandling av årsak, er å sende pasienten til psykolog. Men jeg har selv erfart hvor lang ventetid det er på å få en god psykolog. Selv fikk jeg kun ett par samtaler med en, før jeg fikk beskjed om at mitt tilfelle ikke var «alvorlig nok» til at de skulle kunne beholde meg i sitt system. Når en pasient havner utenfor systemet slik, er eneste løsningen å betale i dyre dommer for en privatpraktiserende psykolog, -og det er det ikke alle som har råd til.

Kunnskap om sammenhengen mellom kropp og sinn, ufarliggjør situasjonen

Jeg tror at de fleste mennesker innehar en egen evne til å takle og bearbeide sine problemer, men de trenger kanskje hjelp i form av kunnskap om hva det er som skjer i kroppen under en depresjon og psykiske påkjenninger, -og hvorfor det skjer. Jeg var f eks heldig og fikk delta på ett Stabiliseringskurs der alle kursdeltakere ble godt informert om hva som skjer i kroppen rent fysisk når vi eksempelvis har opplevd traumer som vi ikke har klart å beabeide, og hvordan vi kunne takle det.

Vet DU hva som skjer i kroppen når du er utstatt for psykisk eller fysisk stress? Det kan være en god idé å sette seg inn i det. Dersom du skjønner hva som skjer, vil du også forstå at alle de merkelige symptomene kroppen din kommer med, er en helt naturlig respons, -og slettes ikke farlig. Du kan lære teknikker som hjelper deg til å komme ut av det. Og dét er lettere når du vet HVORFOR alt sammen skjer.

Kropp og sinn henger sammen i hårfin balanse

Årevis i fight-or-flight-modus har gjort at jeg har slitt meg ut. Jeg har gått og vært engstelig fra morgen til kveld, helt fra tenårene til tredveåra, og jeg har virkelig fått kjenne på kroppen hva psykisk og fysisk stress resulterer i. Anspenthet, migrene, muskelsmerter, uro og magetrøbbel er bare noe av det. Som ett resultat av dette, og også utmattelsen, har depresjonen og følelsen av å ikke strekke til også meldt sin ankomst. På mitt verste lå jeg rett og slett som fanget i min egen utmattede kropp, med en hyperaktiv hjerne som bare ønsket å leve og fungere.

Jeg var heldig som da hadde en lege som ikke ønsket å gi meg preparater for å «fikse» meg. Han var til og med uenig i at jeg burde ta Ritalin da jeg fortalte at jeg hadde ADD. Han SÅ meg som person og tok livshistorien min med i betraktning, og sendte meg heller til ett kurbad der jeg lærte mer om sammenheng mellom kropp og sinn.

Samspillet mellom hjerne og tarm

Visst du at tarmen og hjernen kommuniserer uavbrutt, og at de påvirker hverandre konstant? Dersom du har stresset for mye eller opplevd psykiske påkjenninger, kan det være nok til å påvirke tarmsystemet negativt. Eller har du vært gjennom antibiotikakurer? Det også påvirker tarmsystemet negativt. Med en tarmflora i ubalanse, blir resten av kroppen også påvirket. Hjernen også. Det kan faktisk hende at du er deprimert pga miljøet i tarmen din.

Stress, mas, jag, fight or flight, koffein og sukker, -alt dette påvirker binyrene dine og tretter de ut. De orker ikke lenger å produserer adrenalin og kortisol, -hormonene som gir deg energi, krefter og overskudd til å gjøre det du skal. Dermed blir du utslitt i både kropp og sinn.

Les mer om binyretretthet her.

Tarmen liker heller ikke alt dette, og dersom den opplever for mye press, psykisk og fysisk stress og stresstimulerende matvarer over tid, -og i tillegg blir utsatt for antibiotikakurer og andre tarmbaktereiedrepende saker, kan du etterhvert utvikle IBS (Irritert Tarmsyndrom) eller LGS (Lekk Tarm Syndrom).

Les artikkelen Forgiftet Innenfra på forskning.no

Med «lekk tarm» menes det at sammenbindingen mellom cellene i tarmslimhinna er ødelagte, og at det dermed blir et mellomrom mellom cellene der matpartikler, molekyler fra mat, mikroorganismer og kjemikalier kommer gjennom tarmslimhinna og ut i blodet.  

Med for lite enzymer og bakterier i tarmen, vil maten ikke bli spaltet tilstrekkelig. Proteiner som skulle blitt spaltet i fordøyelsen til aminosyrer, gjennomgår ikke denne prosessen, og kommer i stedet ut i blodbanen i grupper. Både slike proteinrester og giftstoffer kan komme ut i blodbanen, og der skaper de en hel del reaksjoner siden de blir oppfattet som fremmedlegmer i kroppen vår. Immunglobinet IgG tar opp kampen, og under denne kampen, som gjerne kan skje på steder i blodbanen der det er litt ekstra trangt, oppstår det inflammasjon i vevet.

Kort sagt kan denne indre kampen resultere i det vi kjenner som migrene, hodepine, uro og konsentrasjonsproblemer, depresjon, trøtthet, utmattethet, ME, følelsen av å være forgiftet, leddsmerter og leddgikt, ryggsmerter, muskelsmerter og fibromyalgi, magesmerter og diaré.

Litt av en liste, -ikke sant?

Jeg har selv fått kjenne mye av dette på kroppen

Jeg merker umiddelbar respons i kroppen når jeg har spist eksempelvis smågodt. Surt, salt og syrlig var mine favoritter. Det går ca 10-15 minutter fra jeg har spist og svelget det, til sukkeret og alle de kunstige e-stoffene har nådd blodbanen min via den «lekke» tarmen. Jeg kan da gå fra å ha følt meg helt frisk i kroppen og glad til sinns, til å få følelsen av at alt blodet blir til svart, tykk, seig og smertebringende tjære, og at livet ikke har noen mening. På under en halvtime kan jeg bli sendt i dyp depresjon, og tåren bare renner uten at jeg skjønner hvorfor. Jeg kryper sammen under dyna med en smertefull kropp, og der blir jeg lenge.

Takket være økt kunnskap, vet jeg nå at alt dette skjer i kroppen min dersom jeg putter i meg sukker og andre matvarer jeg ikke tåler. Inntak av gluten, laktose og egg kan gi samme respons, bare at det tar bittelitt lenger tid.

Hva er proteinintoleranse?

Atferdsproblemer og depresjon kan komme av proteinintoleranse, forteller ernæringsfysiolog.

Jeg opplevde dette nå nylig. Jeg hadde bursdag mandag 14.november, og derfor følte jeg at jeg fortjente litt godsaker denne helgen.

Fredag kveld ble det potetgull og noen sjokoladebiter.
Lørdag spiste jeg seigmenn, og kanskje litt til av potetgullet (det er litt laktose i den potetgulltypen).
Søndag var det fullmåne, og da reagerer jeg som oftest med en kraftløs og smertefull kropp bare som følge av det. Jeg ble nærtagende og trist, men forsøkte likevel å feire farsdagen så godt jeg kunne, og spiste da laktosefri melkeis. (Isen er laktosefri, men inneholder fortsatt melkeproteiner, og det er ikke akkurat bra det heller).

Mandag hadde jeg bursdag, så jeg kjøpte meg glutenfri daimkake. Men den er det laktose og egg i, noe jeg jo vet at jeg reagerer på.

Utover mandags ettermiddag, på min 35-årsdag, var jeg så langt nede psykisk at jeg bare gråt. Tårene rant, og jeg følte ikke at jeg kunne svare på hvorfor jeg hadde det så fælt. Jeg begynte å stille spørsmål ved alt, og følte at jeg bare var ulykkelig og hadde det forferdelig. Jeg var ekstremt selvmedlidende.

Tirsdag lå jeg rett ut. Fullstendig utslått etter mandag kvelds hyppige og trassige gåtur i regnet, og etter å ha mishandlet tarmen i fire dager. Jeg sov lenge, og kroppen verket. Onsdag skulle jeg egentlig vært på praksisplassen, men istedet sov jeg faktisk fra 08:00 til 16:00, og jeg slet fortsatt med energien på kvelden. Kroppen føltes seig, stiv og kraftløs da jeg gikk opp bakken og trappene til skytterhuset.

Mange av våre livsstilsykdommer kommer av tarmhelsen.

Artikkel om barn med sinneanfall  

Farvel Astma

Frisk fra Diabetes

Opp- og nedturer

Jeg er heldig, for jeg har for lenge siden innsett at jeg trenger å holde meg til en streng diett.  Jeg sitter inne med mer kunnskap nå en noensinne, og jeg har vært flink og standhaftig i lange perioder. Derfor har jeg fått oppleve hva det vil si å spille på lag med mage og tarm. Jeg har opplevd oppturer med forbedret energi, økt konsentrasjon, økt lykkefølelse og en smertefri kropp. For meg er det en stor seier, for jeg har allerede blitt stemplet med diagnosene ADD, PTSD og Fibromyalgi, i tillegg til at jeg også skal utredes for ME over nyåret. Jeg har klart å bli kvitt så og si alt av symptomer på disse diagnosene ved å gå til kjernen av problemet og slik stelle med røttene til livstreet mitt,  -ved å blant annet endre kosthold. (Kosttilskudd, bevegelse/stretching og mental trening har så klart også endel å si).

Men jeg er bare ett menneske. Det vil si at av og til feiler jeg, slik som jeg gjorde denne uken, og da havner jeg inne i en ond sirkel. Og denne sirkelen havner jeg i uansett hvordan jeg tenker, -jeg spiser den isen eller sjokoladen med god samvittighet der og da, men får en reell reaksjon i ettertid uansett hvor positivt jeg tenker rundt godsaken.

Akseptere ens helsetilstand, eller ta opp kampen for bedre helse?

Dessverre er det også slik at når enkelte av de som er glad i meg da ser meg eller prater med meg, blir de opphengt i at jeg er sliten og dårlig, og de ønsker da at jeg må akseptere at jeg har ME og er syk.

Men for meg er det uaktuelt. Stadig raskere kommer jeg meg ut av den onde sirkelen. Jeg har tenkt å bli frisk fra dette på egenhånd, ved hjelp av kostholdet (som jeg jo har sett, kjent og erfart at fungerer!), kosttilskudd, fysisk aktivitet og mental trening. Hvordan jeg tenker, og hva jeg sier til meg selv, påvirker nemlig også tarmen og kroppen rent fysisk, -og det jeg spiser påvirker også tarmen, som der igjen påvirker tankene mine.

Det hele henger sammen i hårfin balanse. Og den balansen kan vi alle finne. Men det koster litt. Det koster tid og energi, for du må tilegne deg kunnskapen om hele sammenhengen, og etterpå gjøre noe med det selv, aktivt. Dette tar såklart tid også. Jeg er ennå ikke utlært, langt i fra.

Det er ikke like enkelt som å gå til legen og få en pille mot smertene eller depresjonen, -nei, det er det ikke. Men det er sunnere for kroppen din, sunnere for sinnet ditt, sunnere for naturen og samfunnet generelt, og sjansen er stor for at du slik får tilbake en fungerende kropp og returnerer til arbeidslivet igjen!

Livsgnisten og virkelysten, motivasjonen og skapertrangen, -bare la det blomstre! Ingen blomster blomstrer uten rett næring, og det gjør ikke kroppen heller. Stell med røttene på treet ditt, -tarmen i magen din og den klissete hjernen i hodet ditt, -så vil treet ditt vokse seg stort og sterkt, og gi ett kraftig løvverk som vil glede mange! DU innehar evnen til å påvirke ditt eget liv og din egen helse langt mer enn du tror!  Du må bare være villig til å jobbe for det og gjøre en egeninnsats. Tenk så stolt du kan være av deg selv når du selv har tatt tak i roret på skipet ditt og staket ut fremtiden du selv ønsker. Det er hva jeg kaller ekte mestringsglede!

(Jeg valgte å fremskynde utrenskningsprosessen i blodbanen denne gangen ved å drikke Proargi9. Ta en titt på produktet her, -jeg kommer til å blogge om det senere..:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *